Møt Brynjulf Jung Tjønn og Synne Sun Løes.
I over 50 år har barn fra mindre privilegerte deler av verden blitt adoptert til Norge. En solskinnshistorie som i liten grad har møtt kritikk, men den siste tiden har flere adopterte delt historier om utenforskap, rasisme og følelsen av annerledeshet. Har vi oversett solskinnshistoriens skyggesider?
I adopsjonspapirene til Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) står det at han som toåring ble funnet på en togstasjon i en mellomstor by i Sør-Korea. Som treåring blir han adoptert til Norge, til den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane, får det erkenorske navnet Brynjulf og odelsrett til en gård. Gjennom hele oppveksten kjenner han seg annerledes. Diktsamlingen hans «Kvit, norsk mann» (2022), tematiserer denne følelsen av annerledeshet, og det intense ønsket om å være som alle andre og bli en kvit, norsk mann. Diktene tar også et oppgjør med rasismen utenlandsadopterte opplever i Norge. «Kvit, norsk mann» har fått en strålende mottakelse og mottatt flere priser.
Synne Sun Løes (f. 1975) er også adoptert fra Sør-Korea, men i motsetning til Tjønn har hun kontakt med sin biologiske familie. I 2021 skrev hun boka «Er du lykkelig søster?», som tar utgangspunkt i en brevveksling med hennes ett år yngre biologiske søster, som er oppvokst hos foreldrene i Sør-Korea. I år kom boka «Ingen kan spytte på et smilende ansikt». En personlig, undersøkende, og også humoristisk, essaysamling om adopsjon, rasisme og annerledeshet. Her spør hun også om adopterte kan arve sine biologiske foreldres traumer.
Tjønn og Løes møtes til samtale om adopsjon, arv og annerledeshet. Samtalen ledes av Erling Westgaard Flote, som er medlem av programkomiteen til Ord i Grenseland.
Samtalen ledes av Erling Westgaard Flote (f. 1983), som er lektor og historiker, og medlem av programkomiteen for Ord i Grenseland.
