Kjære mor,
Jeg vet jo at du ikke kommer — men jeg skulle så gjerne hatt deg med på denne samtalen.
For her skal vi høre om kvinner som deg. Kvinner som levde i en annen tid, med skam og hemmeligheter og lengsler de ikke fikk sette ord på.
I romanen Spuria forteller Håkon B. Mjønes om Kristin, som må bli 87 år før hun våger å lete etter gutten hun ble tvunget til å gi fra seg som ung. Og i Elises bok skriver Kjersti Annesdatter Skomsvold frem historien om en av sine oldemødre — hun som ble kalt «heks», men som først nå får sin stemme.
Dette er fortellinger om liv som ble levd i skygger. Og om at det aldri er for sent å forstå — eller å tilgi.
Jeg tror du ville kjent deg igjen i mye av det, mor. Du ville vært glad for at vi lever i en annen tid nå. Samtidig ville du sagt at det er viktig at vi vet at dette fortsatt angår oss. Så jeg går dit for oss begge to.
Samtalen ledes av varme, kloke Kari Slaatsveen.
